Da jeg kom i flyet med hele 30 seter og alle mødrene med sine tilsammen 5 spebarn hadde satt seg tett inntil MIN seterad så jeg endelig lyset i tunellen, jeg var endelig på tur hjem. Flyreisen med sine mange forsinkelser tok alt i alt ca 2 timer. 2 timer med mye svette, uro, nervøsitet (jeg HATER å fly), turbulens og ikke minst mye herlig(?) barnegråt. Da jeg ankom Evenes var det mange mennesker inne på flyplassen og jeg fikk enda et snev av panikk da jeg ikke fikk øye på mamman og pappan min. Mennesker klemte hverandre varmt, noen gråt mens andre ga hverandre et varmt håndtrykk og et vennlig "velkommen hjem". DER!!! Rett rundt hjørnet sto mamma, pappa og lillebroren min. En så stor glede over og se noen er det lenge siden jeg har følt på, vi klemte hverandre lenge og gleden over å se hverandre igjen utsprang i både tårer og varme ord <3
Etter at jeg endelig hadde forstått at jeg var kommet hjem til mamma og pappa tok vi med oss bagasjen min og kjørte hjem til bestefar og bestemor der en bedre middag ventet oss:
En varm velkomst <3
Bestefaren min <3
Min vakre bestemor, som serverte verdens deiligste ribbemiddag <3
MAT M MAT:) Riskrem og rødsaus til dessert <3
Etter mange timer med god mat, drikke og en oppdatering på hva vi alle har brukt tiden i høst på, kjørte jeg, mamma og pappa hjem til Aune <3 Jeg må bare få sagt at jeg virkelig sliter med å ordlegge meg når jeg skriver om slike ting som dette. Følelsene jeg sitter inne med er så mange og den kjærligheten vi alle deler i familien min er for meg helt ubeskrivelig, og kanskje en smule klisjè til tider men; fuck it sålenge JEG er lykkelig!
BILKJØRING <3 På tur hjem til hjemplassen min med "driving home for Christmas" på full drylig <3
Da vi hadde kjørt en god time i bil, over et mørklagt øde fjell og ned en bratt fjellside, kom endelig dette til syne. Det største lysglimtet er brygga vår og der lysene stopper er det ikke lenger noe kjørevei <3 HJEM
Der, langt der nede, der bor jeg! <3
Det å komme hjem til jul er somsagt ubeskrivelig for meg. Jeg føler trygghet, varme, glede og en fredelig ro som fyller meg helt opp. Det å vite at jeg har menneksene jeg virkelig bryr meg om nærmere enn før, at skapene flyter over av mat, at dopapiret aldri går tomt og at bilene står parkert på gårdsplassen til MIN disposisjon er rett og slett ren lykke! Endelig kan jeg puste ut, senke skuldrene og prate med venner og famile som jeg gleder meg til å se, ikke som daglig sprer kvalme og dårlig stemning i alle mulige rettninger.
Jeg, mamma og pappa ble sittende i enda flere timer da vi var kommet hjem. Hver vår julerumpe i hver vår gòstol og kun pratet om alt og ingenting, påtross av få timer søvn for min del natta før. Da kvelden kom gikk vi alle til sengs med et stort smil om munnen, da visste jeg at denne fantastiske dagen ikke var en drøm lenger. Natta på jenterommet mitt fikk brått en slutt når frøken Johnsen i morges klokken 08.30 kom inn døra mi og ropte: "Didiiiiine, nu må du stå opp" <3 åh....noe så vidundelig herlig, å endelig bli vekket av mamman min igjen. Ingen badkø, ingen dører som slamret, ingen Rihanna-låter som overdøver det meste og ingen mas. Misforstå meg rett: jeg klager virkelig ikke på hvordan livet i Trondheim er, men hallo. I forhold til det livet jeg nå lever er alt annet helt jævlig og på grensa til uutholdelig, uansett! Dagen i dag skulle tydeligvis brukes til julegavehandling og cafèslitning;) og jeg klager virkelig ikke!
Jeg sto opp til en blåtime av de sjeldne, lysene var tent, eggene var kokt og teen ferdig trukket:
Som dere tydelig ser så har jeg i all hast stappa i meg mine hjemmelagde brødskiver allerede O.o Sulten student da, sikkert;)
Jeg er målløs <3
Er det ikke vakkert?
Etter en herlig frokost og litt oppfrisking med en smule dyre hudkremer, sminke og munnskyllevann (gud jeg elsker å komme hjem til et bad fylt av de lekkreste hud, hår og hygieneprodukter) bar det avgårde til sentrum!
Cappucchino<3
Julegavehandel på sitt beste :)
Endelig fikk jeg kjøre bil igjen, og da trenger man såklart julemusikk. Kurt Nilsen! Tusen takk pappa <3
Helt ny sminke må man jo også ha! Når man kommer hjem er dyre vaner absolutt NULL STRESS!
CD`n og en nydelig julete som jeg og mamma skal kose oss med i kveld <3
Siden jeg "glemte" vottene mine i Trondheim på grunn av......dårlig tid(?) måtte jeg jo såklart ha meg ett par skinnhansker. Atter engang et takk til mine forsørgere <3
Pappa og mamma diska opp med salt ur (fisk til alle dere som ikke vet hva det er), potet og gulrotstuing til middag.
Noen som slokna rimelig fort da middag og dessert var spist opp? Muligens meg O.o
Stemning <3
Til slutt vil jeg si tusen takk til mamma og pappa. Uten deres nærhet og kjærlighet hadde jeg aldri vært det menneske jeg er i dag. Takk mamma, for at skaper et åpent men trygt hjem, for at du alltid får meg til å smile og le og at du alltid lytter når jeg prater til deg <3 Takk til pappa som alltid drar Visakortet sitt..hahahah..kødda, nesten. Uansett, takk for at du alltid bidrar til at alle rundt deg skal ha det godt og for at du alltid klemmer meg og roser meg med fine ord. Jeg elsker dere, for alltid <3
Verdens beste foreldre <3
Nå sitter mamma på andre siden av bordet og pakker inn julegaver for harde livet, mens jeg skriver på denne berømte bloggen min. Jeg skal nå, sakte og forsiktig bevege meg bort til vannkokeren og lage oss alle 3 en god kopp julete, forså å prøve meg på litt julegavepakking, noe jeg faktisk er rimelig dårlig til.
- Jeg håper det er flere der ute som i disse dager også føler det samme som meg. Ha en flott kveld alle sammen!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar