Ansvarlig førskolelærer.

Jeg lurer på hvordan jeg i det hele tatt skal kunne klare å innlede innlegget på en noe positiv måte på i dag, selv om flybillettene ligger klar til morgendagen. Wow! Flybilletter. Det er jo i og for seg en positiv greie, er det ikke? Anyways...I dag var første jobbdag for meg denne uken. Mandag og tirsdag var jeg som sagt kjempesyk. Trolig dødssyk faktisk. Onsdag hadde jeg en fabelaktig studiedag der jeg både fikk tid til pianospilling, trening (?) og  aktiviteter i gymsalen på skolen. Skriving. For all del, det er jo nettopp det jeg skal fortelle dere om. VIKTIG!

Etter at jeg nå har jobba ræva av meg (bokstavelig talt) med ett av målene for praksis sitter jeg i dag igjen med en følelse av at samtlige barnehager ....eller..alt av barnehagens såklate "viktige" ARBEID kan brenne i helvette! Store ord, men tro meg når jeg sier det! Målet jeg har arbeidet med omhandler ledelse, noe jeg skal praktisere neste uke ved at jeg selv skal tre inn i rollen som pedagogisk leder ved min avdeling i praksis. Japp! Du hørte riktig. Kriztybabe slår til igjen, og legger skjebnen til 20 små uskyldige barn i sine hender samtidig som hun garantert kommer til å ruinere all pedagogisk arbeid for all fremtid, helt sikkert!

Etter å ha brukt nærmere fem timer (merk deg at dette er alt for mye bruk av min dyrebare tid som forøvrig ellers rotes bort på øl-drikking og skikkelige festligheter) på oppgaven min sendte jeg den nesten ufrivillig inn til øvingslæreren min, bare fordi jeg var redd for at noen kom over den og fikk en ny, fantastisk verden lagt for sine føtter. I dag har jeg altså mottatt nærmere tohundre mail der EN av disse ikke var fra facebook. Glad og fornøyd over å endelig ha klart og bare(!) brukt to timer på selvbruning av hele kroppen åpnet jeg i spenning mailen fra barnehagen. Hei Kristine! Jeg har nå gått over din oppgave og merket meg...... Faen da! Er jeg fargeblind? All tekst var rød av glede...trodde jeg selvsagt i det jeg leste videre...Etterhvert måtte jeg rett og slett putte dopapir i ansikte for å unngå hvite striper i selvbruninga..tydelig etter noe vått som kom fra øynene mine.

Som du kanskje ser så sitter jeg nå med en følelse av at barnehage bare er noe forbanna tull. Og at man faen ikke MÅ vite hva Piaget ressonerte seg fram til i 1750 med en blyant og et ussselt ark i sin hånd. Greit nok. Jeg skal ha lederuke og prøve å oppføre meg noenlunde voksen 5 dager sammenhengende men HALLO? Vi er da mennesker alleihopa og jeg trenger da faen ikke å skrive åtte sider om hvorfor Knut datt og slo seg på isen? eller ti sider for den saks skyld, om hvorfor Lotte alltid klatrer øverst i en tretopp men ikke kommer seg ned igjen...latterlig idiotisk spørr du meg.

Ellers...neida, joda. Selvbruningen er på god vei til å brunes(?) og kjæresten kom nettopp inn døra. Vi stikker HELDIGVIS til Oslo imorgen. Jeg må bare innom barenhagen en liten tur først...bruke min 6 timer lange "arbeidsdag" på å trøste stakkers Knut, bygge trehundreogti snømenn i snø med fettdårlig konsistens samt passe på at alle pisser og driter i riktig rettning. Livet er jammen hardt. Fra nå av skal jeg sørge for at foreldre og foresatte pent og pyntelig blir nødt til å vie hele sin månedeslønn + moms for å daglig ha barna sine innelåst på 400kvadrat meter, med "omsorgspersoner" som tror de vet hvorfor sola er gul bare fordi de har lest en bok om "barn i sorg og krise". Motivasjon sendes direkte til: Kristine Olsen, Håkon Sverresons Veg 10 7051 Trondheim. Porto betales selvsagt av avsender!

Nå pakker jeg og stikker til Oslo der jeg og gubben skal moille oss med mye heftige aktiviteter som absolutt

IKKE er å finne i barnehagen.

HADE!

HEI BLOGGEN :D

..juletiden kom og juletiden gikk..plutselig sitter jeg der: BOM! Med 20 overernergiske BARN på mitt fang, midt i en hektisk barnehagehverdag. Hvor ble det av tiden? Alle de gode stundene og ikke minst all bloggingen? Svaret er for meg noe ukjent, men jeg vil i skrivende stund resonnere meg fram til at denne såklate "tiden" som vi alle er så opptatte av å kontrollere nok en gang, har gått meg hus forbi.

Så. Hva skal jeg skrive? Mitt enkleste men samtidig vanskeligste spørsmål som  igjen surrer omkring i hode mitt. Jeg har for det første opplevd mye spennende i de månedene som nå har gått. Jeg og kjæresten min dro først og fremst av sted til Paris som planlagt. Det vi IKKE hadde planlagt var nok at turen i sin helhet skulle bli så hensides bra og opplevelsesrik. De beste minnene oppsto faktisk etter leggetid og ble ofte opplevd på vårt supre hotellrom. Åh, jeg får virkelig gåsehud når jeg tenker på den dobble-gåsedynsdyna vår!!! NAM!

Ellers var Paris en fantastisk by, sett utenfor våre fire hotellvegger. Shopping, god mat og vin samt en rekke fasiliteter var med på å prege vår hverdag i det store utland. Jeg arbeider nå hardt for å peile Christian inn i den rettning av at han ved hver anledning kjøper meg en tur/retur billett til plasser jeg aldri har vært før. Videre herunder kan jeg jo bare presisere at det i dag er nøyaktig ÅTTE dager til jeg fyller år! Spennende å se hva han har i sekken denne gangen, selv om opptil flere ganger har sverget på at han ABSOLUTT ikke behøver å legge inn så store kort videre i forholdet. Jeg lyver såklart.

Trondheimen er forsåvidt uforandret. Jeg vokser og trives i godt lag dag for dag, og håper på at praksisen min går fort de siste ukene. Som 2.års student ved DMMH har jeg påbegynt en 7 ukers praksis i barnehage. Og det kan jeg bare si, at det å komme rett fra Paris og totalt uforberedt inn i en barnehage der bussturen ligger til to timer om dagen...virkelig ikke er noe sjakktrekk. Jeg putta uansett på meg min flunke nye trenchcoat fra Paris og labba videre til barnehagen med et håp om at dette måtte jeg jo kunne fikse, uansett. Ja, nei, altsåå..bra gikk det jo forsåvidt, men NESTE gang skal jeg kanskje ta med meg noen pesumbøker ut på tur..for å friske opp minnet litt, eventuelt vie min dyrebare tid til å pent og pyntelig påne boka, forså å lukke den igjen. Alt jeg klarte å fokusere på i min "nye" hverdag var nye bekjentskaper, ettersom vi hadde møtt tidenes folk i Paris. Fokuset vil jeg selv påstå at jeg klarte å holde rimelig greit helt til pausen kom, og jeg heller så for meg et glass vin og snikksnakk om diverse..og som absolutt ikke omhandlet barnehagens arbeid i stede for rutiner og arbeidsmetoder. Slapp av, trenchcoaten gjorde sitt og jeg har til  nå vunnet barnas og de ansattes hjerter. Hverdagen er herved tilbake.

Det store spørmålet videre er for meg hvorfor jeg på en dag som denne plutselig gjennopptar bloggingen, som visst nok er så populært nå om dagen. Jeg har jo tusen ting å forholde meg til i både praksis og skolearbeid, men svaret er uansett enkelt. Jeg er blitt syk. Med hodepine, snørr og vond hals er det nemlig lov å unne seg slike ubrukelige stunder med intensiv blogging har jeg hørt. Jeg har også bitt meg merke i at samtlige (bortsett fra meg selv) har opprettet facebook-applikasjonen på sine mobiltelefoner. YES tenker jeg når jeg ser dette! Flere som kaster bort tuenvis av timer daglig på å lese alt og ingenting overalt hvor de befinner seg. Fortsett med det folkens, klikk på min profil og videre inn hit slik at jeg kan bygge opp mitt uslåelige lesertall igjen! Da gjenstår det bare noen få setninger for å gjøre min blogg-hverdag komplett igjen: HA EN FIN DAG ALLEIHOPA!

Hotellrommet med et yrende inventar i Paris.

kriztybabe forran Eiffel tårnet :D

Valentinsdag, Moulin Rouge og 3-retters i Eiffeltårnet.

Pent Par i Paris.

L for LOVE:

<3 <3 <3 <3 <3 <3 <3

Hade.