Alt jeg klarer å tenke på er den kommende dagen da den aller første snøen faller ned fra himmelen og frosten lager fine krystaller i gress og trær, da er jeg i mitt rette element. Selv om jeg vet at vinteren hær i Trondheim ikke er noe å skryte av vet jeg hvertfall at den dagen jeg får reise langt nord til mitt helt egne vinterland snart vil komme. Jeg husker tilbake på den fine vinteruka vi hadde med skoleklassen vår i fjor, den var i utgangspunktet flott den. Men jammen var det slitsomt å måtte drasse på blå, rød, grønn, lilla, you name it, all slags skismurning fordi snøens konsistens var i stadig endring, meter for meter. Ingenting er så godt som å komme hjem til jul å se et landskap dekket i et sammenhengende hvitt teppe av myk snø. Åh, som jeg elsker vinteren! Jeg må selvfølgelig ikke glemme PÅSKEN! Den har vært spesiell for meg helt siden jeg som 3åring spente skia på beina og traska glad og lykkelig til fjells, med følge selfølgelig;) Jeg er forresten født midt i påsken, så jeg har vel litt medfødte skills når det kommer til vinteraktiviteter og det er vel hær min store forkjærlighet for dette rare fenomenet "snø" kommer inn i bildet.
Jeg må si at gleden over å kunne stå opp tidlig på en vinterdag, pakke sekken med appelsin og kakao og gå opp i fjellet er stor. Ikke minst dra til riksgrensen, kjøre snøscooter og bare nyte isbreene og vill natur, det kaller jeg frihet! Det å kunne kjenne at mange elleville hestekrefter tar deg dit du vil, når du vil, er helt ubeskrivelig for meg. Bort fra stress, og vekk fra "virkeligheten" på en måte, jeg unner alle der ute til å oppleve noe slikt i løpet av livet! Jeg blir bare så fascinert når alle "bildene" av alle opplevelsene, ikke minst alle inntrykkene bobler i hode mitt. Hadde jeg vært Gud skulle jeg, akkurat nå, gitt dere alle en følelse av å stå øverst på en isbre, i 20 effektive minusgrader og sett utover et klart, solfylt, stille vinterlandskap! Desværre er jeg ikke Gud, enda, men kanskje bilder kan illustrere litt hvordan vinteren fascinerer meg:
Høsten er endelig kommet. Er det ikke vakkert?
Dette må jeg leve med helt til...
...jeg endelig kommer hjem til mitt kjære vinterland.
Vinterens mange muligheter. Lillesøster i farta.
Jeg elsker snøens gode egenskaper. Mitt kjære søskenbarn Agnetha i full "guffe".
Gotta love them. Carvingski <3
Jeg er glad for at nord Norge er mitt hjemsted.
Nok om tema-skriving for i dag tenker jeg. Nå er klokka ellerede passert halv 11 på kvelden, jeg som avlyste date`n min i kveld fordi jeg var helt elendig trøtt, dumbass! Er det ikke rart hva dette flotte internettet gjør med oss alle sammen? Hoff, nå har jeg helt forferdelig dårlig samvittighet. Men, men, det kommer en dag imorgen:) Jeg har som sagt vært helt ubrukelig i dag. Eller, jeg var på skolen, jeg deltok i en pedagogikk forelesning, som forresten viste seg å være helt greit brukbar. Jeg har skrevet en del på en norskoppgave som jeg, Sol og Marita skal levere sammen og nå skriver jeg blogg. Så, helt ubrukelig har jeg kanskje ikke vært, men nattbesøket mitt i går resultete i ca 4 timers søvn så. Trenger jeg egentlig si mer om den saken? Trukke det nei. Ellers så har jeg det fantastisk bra om dagen, det er alltid et lys i enden av tunnelen og for meg føles det som om jeg ligger i et evigstekende solarium der jeg får alt servert på sølvfat. Hybellivet er aldri så vondt at det faen ikke er godt for noe;) Hver dag føles som en ny mulighet til å skaffe seg nye erfaringer og inntrykk, noe jeg er skapt for! Nå skal jeg "smatte" den siste nikotidosen min fra snusen min, så er det natt hær i huset. Håper dere har noen fine høstdager hvor enn dere befinner dere:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar