Ansvarlig førskolelærer.

Jeg lurer på hvordan jeg i det hele tatt skal kunne klare å innlede innlegget på en noe positiv måte på i dag, selv om flybillettene ligger klar til morgendagen. Wow! Flybilletter. Det er jo i og for seg en positiv greie, er det ikke? Anyways...I dag var første jobbdag for meg denne uken. Mandag og tirsdag var jeg som sagt kjempesyk. Trolig dødssyk faktisk. Onsdag hadde jeg en fabelaktig studiedag der jeg både fikk tid til pianospilling, trening (?) og  aktiviteter i gymsalen på skolen. Skriving. For all del, det er jo nettopp det jeg skal fortelle dere om. VIKTIG!

Etter at jeg nå har jobba ræva av meg (bokstavelig talt) med ett av målene for praksis sitter jeg i dag igjen med en følelse av at samtlige barnehager ....eller..alt av barnehagens såklate "viktige" ARBEID kan brenne i helvette! Store ord, men tro meg når jeg sier det! Målet jeg har arbeidet med omhandler ledelse, noe jeg skal praktisere neste uke ved at jeg selv skal tre inn i rollen som pedagogisk leder ved min avdeling i praksis. Japp! Du hørte riktig. Kriztybabe slår til igjen, og legger skjebnen til 20 små uskyldige barn i sine hender samtidig som hun garantert kommer til å ruinere all pedagogisk arbeid for all fremtid, helt sikkert!

Etter å ha brukt nærmere fem timer (merk deg at dette er alt for mye bruk av min dyrebare tid som forøvrig ellers rotes bort på øl-drikking og skikkelige festligheter) på oppgaven min sendte jeg den nesten ufrivillig inn til øvingslæreren min, bare fordi jeg var redd for at noen kom over den og fikk en ny, fantastisk verden lagt for sine føtter. I dag har jeg altså mottatt nærmere tohundre mail der EN av disse ikke var fra facebook. Glad og fornøyd over å endelig ha klart og bare(!) brukt to timer på selvbruning av hele kroppen åpnet jeg i spenning mailen fra barnehagen. Hei Kristine! Jeg har nå gått over din oppgave og merket meg...... Faen da! Er jeg fargeblind? All tekst var rød av glede...trodde jeg selvsagt i det jeg leste videre...Etterhvert måtte jeg rett og slett putte dopapir i ansikte for å unngå hvite striper i selvbruninga..tydelig etter noe vått som kom fra øynene mine.

Som du kanskje ser så sitter jeg nå med en følelse av at barnehage bare er noe forbanna tull. Og at man faen ikke MÅ vite hva Piaget ressonerte seg fram til i 1750 med en blyant og et ussselt ark i sin hånd. Greit nok. Jeg skal ha lederuke og prøve å oppføre meg noenlunde voksen 5 dager sammenhengende men HALLO? Vi er da mennesker alleihopa og jeg trenger da faen ikke å skrive åtte sider om hvorfor Knut datt og slo seg på isen? eller ti sider for den saks skyld, om hvorfor Lotte alltid klatrer øverst i en tretopp men ikke kommer seg ned igjen...latterlig idiotisk spørr du meg.

Ellers...neida, joda. Selvbruningen er på god vei til å brunes(?) og kjæresten kom nettopp inn døra. Vi stikker HELDIGVIS til Oslo imorgen. Jeg må bare innom barenhagen en liten tur først...bruke min 6 timer lange "arbeidsdag" på å trøste stakkers Knut, bygge trehundreogti snømenn i snø med fettdårlig konsistens samt passe på at alle pisser og driter i riktig rettning. Livet er jammen hardt. Fra nå av skal jeg sørge for at foreldre og foresatte pent og pyntelig blir nødt til å vie hele sin månedeslønn + moms for å daglig ha barna sine innelåst på 400kvadrat meter, med "omsorgspersoner" som tror de vet hvorfor sola er gul bare fordi de har lest en bok om "barn i sorg og krise". Motivasjon sendes direkte til: Kristine Olsen, Håkon Sverresons Veg 10 7051 Trondheim. Porto betales selvsagt av avsender!

Nå pakker jeg og stikker til Oslo der jeg og gubben skal moille oss med mye heftige aktiviteter som absolutt

IKKE er å finne i barnehagen.

HADE!